Om å gi hverandre en ny sjanse

Det er vondt å ikke bli møtt på en god måte, med forståelse og empati. Men, det er også vondt å innse at vi ikke har klart å møte noen med nettopp det. 

Som regel er det slett ikke fordi vi ikke bryr oss, men fordi vi ikke forstår.

Forståelig nok, fordi det betyr så mye å bli møtt på en god måte, kan vi bli utestengt fra livet til en som betyr mye for oss. Selv om vi ikke bevisst har sviktet, føles det slik ut for den andre. Selv om vi ikke bevisst har vært likegyldige og bagatelliserende, oppleves det slik for den andre. Det blir en mur mellom to mennesker som egentlig bryr seg om hverandre, og som egentlig har en god og stabil relasjon.

Så, hvordan kan muren fjernes?

Er du den som ikke ble møtt slik du håpet og forventet, tenk på hvordan relasjonen var før. Og, tenk over om det er sannsynlig at et menneske som alltid har stilt opp for deg, plutselig en dag gjør helomvending. 

Og, er du den som i ettertid innser at du ikke forsto, og dermed ikke evnet å hjelpe; Prøv igjen. Vær tålmodig. Se situasjonen gjennom den andres øyne. Det kan høres rart ut, men tilgi deg selv. Å gjøre andre vondt, er vondt. Å føle det som om du blir straffet av noen for noe som du ikke visste eller forsto, er ille nok. Prøv å ikke straffe deg selv, i tillegg. 

Å gi hverandre en ny sjanse, kan være vanskelig, til og med bortimot umulig, noen ganger. Og, så klart, ikke alt og alle fortjener en ny sjanse. Før vi helt avviser noen i all fremtid, kan det være lurt å se tilbake til fortiden. For den som har blitt avvist, er det motsatt; se fremover for å rette opp det som ble gjort i fortiden.